Klassen min

Jeg sitter på plassen bakerst til høyre i klaserommet og kikker utover på klassen. Lærern står ved tavlen og snakker, mens elevene sitter på plassene sine.
Det er litt interesant å sitte slik som jeg gjør nå. Observerer klassen og prøver å forstå hva de tenker. For det er det som interesserer meg - hva de tenker på.
Følger de med, og tenker på det han snakker om? Eller har de sperret seg inne i sitt eget hode og er i en helt egen verden? Jeg vet ikke, men skulle ønske jeg visste.

Alle sitter ulikt. En er helt rak i ryggen, en annen ligger henslengt over pulten. Jeg lurer på hva de tenker..
En ligger i stolen og sender meldinger. Jeg lurer på om hva.
En annen sitter med beina på bordet og halvsover. Lurer på hva han drømmer.

Det er mange forskjellige personligheter her i 2ST. Noen er rolige, stille og tilbaketrukkne, og andre er bråkete, rappkjefta og rastløse. Men det er vel slik det skal være i en klasse - forskjellige personligheter, forskjellige mennesker og forskjellige synspunkter på alt. Jeg liker det.

Når jeg tenker på klassen, innser jeg at vi har blitt veldig voksne. Voksne i forhold til det vi var tidligere. Det er ikke like mye grangling, bitching og uvennskap som tidligere. Diskusjonene er mer saklige, og vi klarer å holde dem på et intenst stadie uten at vi flyr i tottene på hverandre. Det klarte vi ikke tidligere.


Dette er bare en tekst jeg skrev i timen istad - rotete, men det passer til klassen min.

-Silje


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits