mars 2011

Tidligere ønsket jeg å være perfekt.

Tidligere ønsket jeg å være perfekt, men nå er jeg glad for at jeg er akkurat som jeg er - fordi det er slik du elsker meg.

Tidligere klaget jeg over alt på meg selv. Jeg hatet nesen min, jeg hatet magen min fordi den ikke var helt rett, jeg hatet beina mine og det meste annet.
Men etter at du kom inn i livet mitt er jeg utrolig glad for at jeg ser ut som jeg gjør - det er jo slik du elsker meg.
Du har sagt det selv - "jeg liker magen din sånn som den er nå, den er jo helt perfekt, og jeg er ikke redd for at du knekker når jeg tar i deg". Så sant, så sant. Jeg vil fortsatt endre litt, men ikke i like stor grad som før.
Jeg ville også endre på nesa mi, fordi den så ut som en potet, men etter at du kom inn i livet mitt har jeg blitt fornøyd med den - du liker den jo!
Beina mine var det akkurat det samme med - jeg ville endre! Men ikke nå lenger.

Gutten min, du har gitt meg et helt nytt syn på meg selv. Det er jeg ubeskrivelig glad for! Jeg kan se på meg selv og tenke at jeg ser fantastisk ut. Jeg trives i min egen kropp, og jeg er ikke redd for å vise den frem lenger. Jeg er faktisk stolt av kroppen min nå.
Tusen takk for at du fikk meg til å innse at jeg også faktisk ser bra ut!
Det er viktig å føle seg bra - og takketvære deg gjør jeg det nå!

>
Og forresten - jeg elsker deg, Roy! <


- Silje

"Jeg hater musikken, derfor skal de dø!"

Er det noe som irriterer meg grenseløst er det mennesker med et dødsønske for folk de ikke liker.
Dette er spessielt utbredt i musikkverdnen, og jeg blir sprø.
Hvorfor er det så forbanna vanskelig å la vær å høre på det man ikke liker?
Hvorfor er det så forbanna vanskelig å respektere at andre hører på annen musikk enn DEG?

Jeg kjenner selv folk som ønsker musikere døde bare fordi det ikke er rett musikk for dem. Det har blitt diskusjoner ut av det opp til flere ganger.
Jeg lever i den oppfattningen at istede for å høre på noe man ikke liker, for å så snakke dritt og respektløst om de etterpå er det bedre å bare gi faen. La andre få høre på den musikken de liker, så kan du høre på den musikken du liker.

Jeg legger til noe fra en facebook-diskusjon jeg var med i for å fremheve hva jeg mener:
"Chris Brown prøvde å redde oss fra Rihanna. Vi treng en ny og sterkere Chris Brown.
...Det eneste som kan redde oss fra Lady Gaga e en cruise missil.
Justin Bieber? Foreldran tell den 12 årige fanbasen hans må våkne, for alt som skal tell e ei velplassert kule fra et håndvåpen."

Bare dette sier litt om hvilket nivå personene som uttaler seg slik ligger på. Dette er så barneskoleoppførsel som overhodet mulig, og jeg blir fysisk dårlig av slike mennesker.

Flere kommentarer fra diskusjonen kommer her:
"Forstår ikkje koffer det skal oppfattes som umodent å ønske livet av noen. Ka e egentlig et menneskeliv verdt i sæ sjøl? Nada. Et menneskeliv defineres av relasjona. Det blir litt vel "after school special" for min del.

Disse artistan e for mæ (min relasjon tell dem altså): Rust som spis opp resursan som kunne blitt brukt på menneska som har talent. Så koffer skulle æ ikkje trekke av, om æ først hadde fingern på avtrekkern? (...)"
Hva er det som ikke er umodent med å ønske folk døde pga. musikken lurer jeg på da.  

Etterhvert kom det med en fornuftig person i diskusjonen:

" Vel, jeg respekterer deres meninger. Og syns det er flott dere står for dem. Men å ønske noen døde grunnet at dere ikke liker musikken, det er litt vel drøyt. Hadde særskilt forventa annet fra noen som forsøker å komme seg inn i et bystyre.... Der må man være var med sine uttalelser.
Selv lytter jeg til Lady Gaga og Rihanna, og syns dem har bra musikk. Den er fengende, og jeg liker tekstene.
Og ja, jeg må faktisk innrømme at jeg liker to av sangene til frøken Bieber.....Men jeg innrømmer det, og mener det er null galt at den lille....jenta? tjener penger på å gjøre det h*n liker.
Guttungen har jo rette tankegangen med økonomien trossalt.
Men jeg hører på god musikk og. Dét vet både ***** og *****.
Og faktisk, hadde det ikke vært for Lady Gaga. Så hadde ikke den ene jeg har ansatt vært så innpå moten som hun sier. Og det hadde gjort at jeg hadde hatt en mindre inntekt. Så at folk lytter til Lady Gaga gir faktisk meg penger i lomma.
Dere ser den ? Det går som en økonomisk sirkel rundt.
Så jeg spør derfor igjen.
Mener dere at det ikke er patetisk å ønske noen død for at dere ikke liker musikken ?
Hvis svaret er ja, så mener jeg dere er någet trangsynte, og kan sammenlignes med homofober som ønsker homofile døde.
Så velg svaret med omhu."
Amen! Denne personen hadde litt mellom øra, gitt. Ikke mange i denne sammenhengen som hadde det. Kunne ikke vært mer enig med den kommentaren og den siste delen som ble skrevet.

I denne diskusjonen var det Justin Bieber, Rihanna og Lady GaGa som ble omdiskutert.
Jeg personlig elsker musikken til Rihanna og Lady GaGa, og har ingenting imot Justin Bieber heller. Liker faktisk noe av det han kommer med.
Og hvis disse personene IKKE hadde hatt talent - tror dere virkelig at de ville fått så store kontrakter? Tror dere ikke at de hadde hatt en smule mindre fans?


De fleste argumentene som kommer for at folk ikke skal like Bieber er disse:
- Han ser ut som en jente!
- Han har ikke kommet i stemmeskiftet!
- Han er homo!

Hvor saklige er disse?


Jeg aner ikke hva som er problemet med Rihanna? Hun synger fantastisk, og damn, dama er hot!


Ja, GaGa er sykt spesiell - men jeg ser ikke hva som er galt med henne heller. Har hørt svært få argumenter mot dama. (Bortsett fra den sære klesstilen hennes..)

Hva er din mening om dette?

- Silje


Ny frisyre! [bilder]









Legger ut et bilde av det helt ferdige håret når jeg har fått fikset det som jeg vil. 
Håret ble litt kortere enn planlagt, og håret nedover mot nakken ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men jeg er egentlig veldig fornøyd!

Hva synes dere?


- Silje

I morgen blir det ny frisyre igjen!

I morgen skal jeg til frisøren igjen, og atter en gang skal Benny klippe av meg håret.
Denne gangen blir det mohawk. For dere som ikke vet det, så er det en type hanekam, noe alá dette:

Skal ha 3 eller 6 mm på siden, så jeg blir ikke skinnet på siden, samtidig så skal jeg se om det blir bra at jeg fortsatt beholder luggen. Blir ikke det bra, skal jeg fjerne den og. Håret blir desverre ikke så fargerikt - heller helt svart, men jeg håper det blir bra!
Hår er til for å eksprimenteres med! Det vokser ut igjen!

Tror du det blir bra?


- Silje

Klassen min

Jeg sitter på plassen bakerst til høyre i klaserommet og kikker utover på klassen. Lærern står ved tavlen og snakker, mens elevene sitter på plassene sine.
Det er litt interesant å sitte slik som jeg gjør nå. Observerer klassen og prøver å forstå hva de tenker. For det er det som interesserer meg - hva de tenker på.
Følger de med, og tenker på det han snakker om? Eller har de sperret seg inne i sitt eget hode og er i en helt egen verden? Jeg vet ikke, men skulle ønske jeg visste.

Alle sitter ulikt. En er helt rak i ryggen, en annen ligger henslengt over pulten. Jeg lurer på hva de tenker..
En ligger i stolen og sender meldinger. Jeg lurer på om hva.
En annen sitter med beina på bordet og halvsover. Lurer på hva han drømmer.

Det er mange forskjellige personligheter her i 2ST. Noen er rolige, stille og tilbaketrukkne, og andre er bråkete, rappkjefta og rastløse. Men det er vel slik det skal være i en klasse - forskjellige personligheter, forskjellige mennesker og forskjellige synspunkter på alt. Jeg liker det.

Når jeg tenker på klassen, innser jeg at vi har blitt veldig voksne. Voksne i forhold til det vi var tidligere. Det er ikke like mye grangling, bitching og uvennskap som tidligere. Diskusjonene er mer saklige, og vi klarer å holde dem på et intenst stadie uten at vi flyr i tottene på hverandre. Det klarte vi ikke tidligere.


Dette er bare en tekst jeg skrev i timen istad - rotete, men det passer til klassen min.

-Silje


Om fremtid og litt sånt.

Jeg elsker å snakke med Roy om fremtiden. Det er noe vi gjør støtt og stadig, og jeg blir utrolig glad hver gang vi gjør det. Vi har en del planer fremover, og jeg tenkte at jeg vil skrive litt om dette.

Til sommeren så flytter jeg til Rødberg, og da skal jeg bo sammen med Roy og den fantastiske familien hans. Jeg skal jobbe i kafeteriaen de har her, slik at det blir litt penger i lommeboka, og Roy skal jobbe i bakeriet.
Etter sommeren flytter vi forhåpentligvis sammen til kongsberg, fordi han har søkt på skole der. Vi er begge veldig innstilt på Kongsberg, men det er også en mulighet for at det blir Ål eller Lier. Hvis han ikke kommer inn på noen av stedene blir det et friår på han også, fordi han vil gå barne og ungdomsarbeider.
Blir det slik, ender vi nok opp på Rødberg frem til neste skoleår, og så søker han opp igjen neste skoleår.

Vi har planlagt ett til to år frem i tid allerede. Mange tenker sikkert at det er veldig dumt å planlegge så langt frem i tid når vi bare er 17 år fordi det kan jo hende at det blir slutt.
Vi tenker ikke i den banen der. Hva er poenget med et forhold hvis man skal gå å forvente at det blir slutt? Da er det ikke noe vits i å være kjærester, tenker jeg.
Vi har forresten vært sammen i 9 måneder idag! ♥

Vi har ikke bare tenkt at vi skal flytte sammen. Vi har også begynt å tenke på hvordan vi skal gjøre ting når vi bor alene. Budsjett og alt det kjedelige som følger med å bo uten foreldre. Vi er ganske smarte, skjønner dere!

Ellers så har vi en del andre planer fremover også, men jeg tror at vi kan vente med å dele de til den tiden kommer.

Hva synes du om å planlegge slikt?
Har du og kjæresten din fremtidsplaner?



- Silje

Syk / Bildevideo / Videoblogg?

Jeg er hos verdens beste i helgen, og skulle aller helst  vært frisk. Men ikke noe å gjøre med det, så da får jeg pleie meg selv mens jeg sitter i armkroken til Roy. Det er jo ikke så værst det heller, liksom.

Ellers så føler jeg at denne bloggen blir mer og mer nedprioritert. Delvis pga. latskap, delvis pga. dårlig design og delvis pga null feedback på det jeg skriver. Jeg forventer virkelig ikke 10 kommentarer på ett innlegg, men når jeg skriver noe jeg blir veldig fornøyd med, så er det litt nedtur..
Jeg skal få ræva i gir og lage nytt design på bloggen, slik at bloggingen blir morsomere. Noen tips til design-inspirasjon?

Ellers har vi ikke gjort mye. Jeg har lekt med kameraet, noe som resulterte i dette:



Roy var mest utsatt for kameraet, siden jeg satt bak kameraet og knipset som om jeg skulle sett Britney Spears.

Vi vil også lage videoblogg - bare for moro skyld. Men vi aner ikke hva vi skal snakke om eller gjøre. Kanskje dere har noe dere lurer på?
Hjelp oss! ♥


- Silje

Evakuer Oslo!

For 2ST fra Rjukan skal på tur! 

I dag reiser klassen til Oslo! Vi skal på åpen dag på Universitetet i Oslo, sammen med folk fra andre skoler. 
Bussen reiser fra byen 06:30 sharp, fordi noen av elevene ville reise før 07:15.
Jeg gleder meg til denne turen, ut av Rjukan - gratis, og Oslo med klassen er en gyllen mulighet til å ta bilder med jentene mine! 
Noen shoppingtimer får vi også! Deilig! Har ikke handlet på gud vet hvor lenge!

BIldeopplasteren er morgengretten i dag... 



- Silje

Jeg føler for å fortelle deg dette!

Grunnen til dette innlegget, er at jeg har vært hjemmeværende i hele dag, og fått tid til å tenke masse på alt og alle som jeg er glad i. Det er ikke sikkert at jeg får med alle jeg tenker på, men tar de jeg føler har den største plassen i hjerte mitt til å begynne med. 




Mamma og pappa.
Jeg er ubeskrivelig glad i dere! Jeg er en tenåring, kanskje ikke den letteste tiden å være rundt meg med et humør som en berg og dalbane, men uansett hva jeg gjør eller sier, så betyr dere ubeskrivelig masse for meg. Jeg er kanskje sur en dag, og da er det veldig lett å la det gå ut over dere siden vi omgås hele tiden, men uansett hva jeg sier, så er dere mammaen og pappaen min, og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er i dere! 

Roy.
Som jeg sier tusen ganger daglig: Jeg elsker deg! Jeg kan ikke beskrive følelsene jeg har for deg uansett hvor hardt jeg prøver. Du er virkelig helt fantastisk, gutten min. Tusen takk for at du vil være min, og tusen takk for den enorme støtten du gir meg hver dag. 
Husker du når vi gikk ute, og du la armen din over skuldrene mine? Jeg gikk perfekt under armen din - vi er som et puslespill hvor alle brikkene er på plass. Du er virkelig verdens beste!

Bente Marit og Tore.
Tusen takk for at dere har tatt meg i mot med så åpne armer. Tusen takk for at dere har vært så fantastiske fra dag én. Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor mye dette betyr for meg - hvor mye dere betyr for meg. Jeg kunne ikke drømt om bedre folk å kalle 'svigers'. Jeg er virkelig utrolig glad i dere! Dere er så snille, fantastiske, og alt annet fint. Dere stiller opp når jeg og Roy spør, omtrent uten å nøle, og det setter jeg vanvittig stor pris på. Dere ber aldri om noe tilbake, men bare vent - en dag skal jeg klare å gi tilbake til dere og. Dere fortjener det virkelig! 

Jentene mine.
Jeg skriver om alle jentene mine i en, fordi dette hadde blitt alt for langt om jeg skulle skrevet om hver og en av dere.
Jeg kan ikke få takket dere nok for at dere alltid støtter meg når jeg trenger det. Er jeg deppa og nedfor stiller dere opp med en klem, og dere snakker med meg. Dere får meg alltid i bedre humør. Dere er herlige, hver og en av dere. Jeg er så utrolig glad i dere, og jeg håper dere vet det. Jeg vil skrive så utrolig masse om dere, men jeg vet virkelig ikke om jeg hadde klart å avrunde dette da. Bare vit at jeg alltid vil stille opp for dere, og at jeg er ufattelig glad for at dere alltid stiller opp for meg og!

Kim-André.
Vi har alltid vært typisk lillesøster og storebror - krangling, erting, og plaging. Spesielt i det offentlige. Du elsker å drite meg ut når jeg er ute med vennene mine og du er ute med dine. Jeg er sikker på at jeg kunne dødd, de gangene du gjør det, men fortsatt så er det moro. Jeg er glad i deg, og selv om du nekter for det, så vet jeg at du er glad i meg og. Sånn innerst, innerst inne. hehe. Og uansett hvor mye du plager meg når du er hjemme på perm, og uansett hvor mye du irriterer meg da, så setter jeg pris på det. (Gosh, ikke bruk dette mot meg neste gang du er hjemme!) Du er storebroren min, og du betyr masse for meg uansett hva!

Linn.
Min superplagsomme lillesøster! Jeg er glad i deg, og det vet du. Men som storesøster så er det min oppgave å plage livet av deg, enten du liker det eller ikke. Vi ler, griner og krangler om hverandre, og uansett hva vi gjør, så betyr det masse for meg. Du er verdens beste lillesøster, og det vet du!
Jeg vet ikke hva annet jeg skal skrive. Jeg tror kanskje at " Du er verdens beste lillesøster, og det vet du! " forklarer det meste og litt til. 

Jan Fredrik.
Du betyr også veldig mye for meg. Selv om du er lillebroren til Roy, ser jeg på deg som min egen lillebror. Du har også tatt meg i mot med åpne armer, og det betyr mye for meg. Du har alltid et smil på lur, og det liker jeg veldig godt med deg. Du er utrolig koselig, hyggelig og ubeskrivelig snill! Jan Fredrik, jeg er glad i deg og!
Tusen takk for at du er du!

Vera Elise.
Hun får ikke lest dette, men jeg vil fortsatt skrive om henne fordet. 
Vera Elise er så utrolig, fantastisk søt! Hun har en energi og et smil som smitter over på meg. Jeg er så utrolig glad i henne, og hadde det vært opp til meg, hadde jeg stjålet henne med meg hjem og beholde henne selv. 
Hun er utrolig morsom å være rundt, og utrolig morsom å snakke med. Det kommer så mye rart fra henne, og man kan ikke annet enn å smile rundt henne! 


Jeg runder av her, fordi det begynner å bli veldig langt. Jeg vet at det er noen som ikke er nevnt, men de vet at jeg er utrolig glad i de også. 


Er det noen DU vil gi litt ekstra oppmerksomhet til? 


- Silje

Har du tenkt på det?

Når du møter folk, og de smiler til deg - hva tenker du da? 
Du blir glad, ikke sant?
Men vet du at det smilet er ekte? Vet du om den personen er virkelig glad?
Det er mange som gjemmer seg bak et smil - tar på seg en maske hver morgen før de går ut. De smiler, ler, virker kjempe glade. Men det er ikke nødvendigvis slik realiteten er for vedkommende.

For mange er dette smilet klistret på med superlim. De limer det på før de går ut døren hjemme, slik at andre ikke skal få se hvordan de egentlig føler seg.
Kanskje de ikke egentlig ville ut og være sosial, men gjør det fordi noen spurte dem? Kanskje de egentlig har det så vondt at de helst vil låse seg inne på rommet og være alene?


Selv om noen smiler og ler, er sansynligheten for en annen realitet ganske stor.  
Kanskje noen av dine nærmeste venner limer på et smil hver gang dere møtes? Kanskje de ikke har det så bra som de viser til verden? Har du tenkt på det, før?

Har du noen gang hørt "sammen er en mindre alene"? Det er heller ikke alltid sant.
Når du sitter i klasserommet på skolen og ser rundt deg, hva ser du da?
For i et stort fellesskap er det veldig lett å føle seg helt alene. Det er mange mennesker rundt, mennesker man er glad i, men alikevel kan man føle seg som den eneste personen i universet.

Det trenger ikke alltid være en grunn til denne følelsen heller. Den kan bare plutselig komme smygende, og vips, så sitter du der. Tom, føler ingenting annet enn ensomhet. Tankene er helt tomme, ingen følelser. Tomt. 
Har du tenk på det, før?

Jeg er sikker på at du som leser dette har hatt en slik følelse før. Ikke nødvendigvis av noen spesiell grunn, men jeg er ganske sikker på at du har følt noe lignende. Har du det?

Jeg vet selv at jeg har følt det slik. Masse. Men så fort noen kom bort til meg, kom et smil frem, og jeg latet som ingenting.  Just like that. 
Du og? 

Det er mange som føler for å skrike så fort noen kommer bort og sier hei. Det er mange som helst vil be de som kommer bort om å stikke langt vekk fra dem. Det er mange som ikke vil ut for å være sosiale, men gjør det fordet. Det er mange som egentlig vil finne første og beste bro, for å ta sin siste tur. 
Har du tenkt på det, før? 

Men mange av disse tenker at de negative tankene og tomme følelsene må vekk. 
De lar vær å skrike så fort noen kommer bort å sier hei.De lar vær å be folk som kommer bort om å stikke langt vekk fra dem. De er sosiale til tross for følelsene. De går bare pent forbi broen, og tusler videre på en av sine mange fremtidige turer. 

Jeg tenker på dette veldig ofte når noen smiler til meg. Gjerne hvis jeg smiler først, og de etterpå. Da streifer tanken meg. Hvor ekte er det smilet? 

... you just have to look for it.

HAR DU TENKT PÅ DET FØR?


- Silje

 

hits