juni 2011

Drømmer.. En verden jeg missliker mer og mer.

Jeg missliker å drømme. Alt er så realistisk frem til jeg åpner øynene. Og noen drømmer gjør vondt der og da, og så er de limt fast i hodet mitt når jeg våkner. Sånn som idag..

Jeg drømte to drømmer i natt..
Først var jeg sammen med eksen min igjen. Jeg hadde visst fortalt han at jeg var gravid, så han klikket på meg. Etterhvert prøvde han å gjøre det godt igjen, men jeg tror jeg hadde gjort det slutt med han da.. Han ga seg ikke, fortsatte å kysse meg og slikt, selv om jeg var veldig avvisende.. Og han fortsatte og fortsatte, og vi kranglet mer og mer. Mye skriking og hyling.. Husker ikke stort mer..

I den andre drømmen ble jeg sammen med en jeg missliker sterkt i virkligheten. Vi ble sammen mens jeg var sammen med Roy.
Jeg husker at jeg ikke likte det selv, og jeg tenkte at hver gang jeg satt i armkroken hans, så var det ikke det samme som å sitte med Roy, for han "nye typen" bare var skinn og bein omtrent, og like høy (les; lav) som meg. Jeg trivdes ikke.
Og plutselig kom det ei jente inn (eller ut) til oss og sa noe sånt som "Ting er ikke alltid som man skulle tro, og det er ikke lett å holde det man lover." Og så kom Roy inn rett etter henne.
Jeg knakk sammen, begynte å gråte, og dro Roy med meg vekk fra de folkene jeg var med.
"Unnskyld! Jeg mente det ikke, og det skal aldri skje igjen!" Jeg stod der foran Roy og gråt så tårene striet nedover ansiktet mitt. Han bare stod der rett opp og ned, og viste egentlig ingen andre følelser enn irritasjon. Han gjorde ingenting, og sa ingenting. Når jeg klemte han gjorde han ingenting, han bare stod der rett opp og ned mens jeg sa unnskyld minst tusen ganger...
Men jeg tror vi ordnet opp, for det neste jeg husker er at vi gikk sammen hånd i hånd og var som de turtelduene vi pleier å være, og han andre "kjæresten" var vekk, og ikke lenger ett tema..

Jeg har ikke lyst til å drømme mer. Det er bare teit, og jeg sitter igjen med så rare følelser etter slikt.. 
Blæh. 

Nå er det offisielt.

Jeg bor på Rødberg. Jeg har endelig flyttet til kjæresten min og familien. Jeg har eget skap på rommet, og egen plass i hylla på badet. Jeg er hjemme. 
Jeg skal ikke si at det ikke er merkelig, for på Rjukan hadde jeg rutiner jeg kommer til å savne. Nattaklemmene til meg og pappa for eksempel. Alle vennene mine på Rjukan får jeg ikke se så ofte som før, og lillesøss..

Men samtidig så blir det nye rutiner her. Jeg begynner snart å jobbe, for eksempel. Det blir nok en vanesak.
Samtidig som ting er rart, er det ikke så rart alikevel. For vi har vært sammen ett år, og jeg er vant til alt her nede fra før. Jeg har jo nesten bodd her fra før av.   

Dette er ett nytt kapittel i den store boken kalt 'Livet', og jeg er veldig klar for å lese resten.

-Silje 

Ta vare på det du har, ingenting varer evig.

Vi tar alt for mye for gitt. Venner, familie, kjæreste. Det er så lett å ikke tenke over det når man først har det, og det er egentlig veldig synd. Når du har en familie som er glad i deg, ta vare på dem, vis at du bryr deg om de og. Når du har venner som bryr seg om deg, vis dem at du bryr deg. Har du en kjæreste som er glad i deg, eller elsker deg, vis han eller henne kjærlighet.

Ikke gå å legg deg rett etter en krangel. Fiks opp med vedkommende, gi hverandre en klem og ikke bær nag. Plutselig en dag så kan du våkne og finne ut at personen ikke er her lenger. Tenk på det siste du sier før dere skiller lag. Du vil ikke at det skal være drittslenging.
Hvis det siste du sa var "Jævla idiot", kommer du ikke til å tilgi deg selv hvis du aldri får se han eller henne igjen. Det er garantert. Uansett hvem det er.

Vis at du bryr deg. Vis at du kan ta vare på de rundt deg. Det vil få deg til å føle deg bedre, og den andre parten vil føle seg ønsket og elsket. Det vil gjøre alt mye bedre.

Å ta ting for gitt er en stygg uvane vi mennesker har. Vi forventer å ha en familie som elsker oss, vi forventer å ha venner som er der for oss når vi trenger dem, og vi forventer at kjæresten skal fortelle oss at vi er nydelige på våre værste dager.
Vi må forstå at det ikke er en selvfølge. Vi må forstå at hvis vi skal ha alt dette, så må vi gjøre noe for det. Vi må vise folk at vi bryr oss. Gjør vi ikke det, kan vi ikke forvente noen ting tilbake, slik alt for mange gjør.

http://luckyforwhat.tumblr.com/page/3

Vi kan rett og slett ikke forvente noen ting. Det er ikke slik verden fungerer. Vil du ha respekt så må du gi respekt. Vil du ha kjærlighet så må du gi kjærlighet. Vil du ha venner så må du være en venn.
Det er ikke værre enn det, og det er ikke vanskelig.

- Silje

Ett år sammen idag!

Idag har Roy og jeg vært sammen i ett år. 365 dager eller  ca. 525600 minutter om du vil.
Dette året har vært helt utrolig fantastisk, og jeg er ubeskrivelig takknemmelig for det.
Roy stjal tankene mine fra første gang jeg så han, og jeg ville ha han. Jeg fikk viljen min, og du forstår kanskje resultatet når du ser overskriften.

Roy er alt annet enn det jeg hadde på lista i hodet mitt over hva slags gutt jeg ville ha. Jeg kunne ikke fordra råning før - Roy er en råner. Jeg hatet (og hater fortsatt) wounderbaum, han hadde en hel skog i bilen. Jeg ville ha bygutt - Roy bor på Rødberg. Du skjønner tegningen? Men den listen eksisterer ikke for meg lenger, for Roy er alt jeg vil ha, jeg kunne ikke hatt det bedre enn slik jeg har det nå, og jeg akter ikke å endre på det!

Jeg har planer om å overraske Roy idag, med den filmen - som han har fått brent ut på DVD og jeg har laget fancy cover. Jeg har formet masse telys som et hjerte på stuebordet, og skal tenne de rett før han kommer ned, og så skal vi bare ha en superkoselig dag med bare meg og han, god mat, musikk og boblebad. ♥

 

Roy - du er alt for meg! Tusen takk for at du holder ut med ei som meg, og tusen takk for at du er min! Jeg elsker deg!

hits